ora 06:28
E kam ndjere dashurine tende ne kurmin tim,
ashtu dhe brenda shpirtit kur me leshoje frymen,
nen qepallat e shternguara tek vrapoje enderrash,
i qete, ne gjume, pas furtunes.
Atehere kur mua, si kala te larte
me mure krejt te dobeta, me pushtonte frika,
brenda perqafimit te pafajshem, ne leshim te plote,
me permblidhje e mbillje mbi buze puthje te brishta.
Atehere kur me more ne duar i sigurt,
me ngrite qiejsh te larte, me bere perendeshe,
kur shperthimesh tona u habiten yjet,
e planetet shfaqen fytyren e fshehte.
Atehere tek me kerkoje pa e ditur,
kur kujtimet e tua s’te merrnin peng,
kur dimri ish stine e panjohur
e neper gjume mermerisje per stinen e peste.
Me rrembeje ti atehere e une s’kerkoja me teper…
…
…Ah!!!!
…………………….
Sa keq qe jam kjo e s’behem tjeter!
…………………….
Ne vend te nje historie me etikete,
po te tregoj nje perralle te vjeter!
……………………
(Te te rrembej? Oh, po une te kam rrembyer!
Ti je imi! Me perket! S’e dallon?
Ne duhmen time ndjehet fryma jote,
ylli yt ne syrin tim pushon.)
P.s. Whisper…

Orkide, faleminderit…shume, shume… Do te perpiqem t’i justifikoj fjalet e tua, te cilat ashtu si edhe mjeshteria e whisperi-t, me bejne te ndihem fare e vogel…
Read Full Post »